Bokmålsordboka
skotte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skotte | skotter | skotta | har skotta | skott! |
| skottet | har skottet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skotta + substantiv | skotta + substantiv | den/det skotta + substantiv | skotta + substantiv | skottende |
| skottet + substantiv | skottet + substantiv | den/det skottede + substantiv | skottede + substantiv | |
| den/det skottete + substantiv | skottete + substantiv | |||
Opphav
kanskje av skue (2Betydning og bruk
se fort og kort (i en bestemt retning);
Eksempel
- skotte rundt seg;
- hun skottet til siden