Bokmålsordboka
skorde 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skorde | skorder | skorda | har skorda | skord! |
| skordet | har skordet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skorda + substantiv | skorda + substantiv | den/det skorda + substantiv | skorda + substantiv | skordende |
| skordet + substantiv | skordet + substantiv | den/det skordede + substantiv | skordede + substantiv | |
| den/det skordete + substantiv | skordete + substantiv | |||
Opphav
norrønt skorðaBetydning og bruk
- støtte med skorder (1
Eksempel
- skorde en hesje;
- de har skordet båten
- støtte eller mure fast med småstein rundt
Eksempel
- han skorder steinen;
- skorde opp;
- skorde under