Bokmålsordboka
skogvokter, skauvokter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en skauvokter | skauvokteren | skauvoktere | skauvokterne |
en skogvokter | skogvokteren | skogvoktere | skogvokterne |
Betydning og bruk
person som har tilsyn med offentlig eller privat skog, særlig med skogsarbeidet