Bokmålsordboka
skogkant, skaukant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skaukant | skaukanten | skaukanter | skaukantene |
| en skogkant | skogkanten | skogkanter | skogkantene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skaukant | skaukanten | skaukanter | skaukantene |
| en skogkant | skogkanten | skogkanter | skogkantene |