Bokmålsordboka
skoggangsmann, skaugangsmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skaugangsmann | skaugangsmannen | skaugangsmenn | skaugangsmennene |
| en skoggangsmann | skoggangsmannen | skoggangsmenn | skoggangsmennene |
Betydning og bruk
om norrøne forhold: mann som er dømt til skoggang