Bokmålsordboka
sko 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sko | skoen | sko | skoaskoene |
Opphav
norrønt skór, opprinnelig ‘noe som dekker’Betydning og bruk
Eksempel
- skifte sko på hesten
Faste uttrykk
- fylle noens skofå samme rolle eller funksjon som forgjengeren
- fylle skoene etter noenfå samme rolle eller funksjon som forgjengeren
- gå skoene av segforgå seg, dumme seg ut
- hvor skoen trykkerhvor vanskene ligger
- hun vet hvor skoen trykker;
- lærerne kjenner hvor skoen trykker;
- han redegjorde for hvor skoen trykker
- over en lav skoi store mengder, i fleng
- e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
- springe skoene av segskynde seg