Bokmålsordboka
skjønn 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et skjønn | skjønnet | skjønn | skjønnaskjønnene |
Opphav
norrønt skynBetydning og bruk
- dømmekraft;forstand, vett;vurdering
Eksempel
- bruke skjønn;
- overlate noe til andres skjønn;
- ikke ha skjønn på forretninger;
- etter mitt skjønn er dette fine greier
- bedømmelse, vurdering eller takst foretatt av det offentlige
Eksempel
- få noe avgjort ved skjønn;
- holde offentlig skjønn