Bokmålsordboka
skjelle 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjelle | skjeller | skjelte | har skjelt | skjell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skjelt + substantiv | skjelt + substantiv | den/det skjelte + substantiv | skjelte + substantiv | skjellende |
Opphav
norrønt skellaBetydning og bruk
bruke kjeft, skjenne
Eksempel
- skjelle og smelle
Faste uttrykk
- skjelle huden fulloverøse en med ukvemsord
- skjelle utbruke kjeft på