Bokmålsordboka
skjefte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjefte | skjefter | skjefta | har skjefta | skjeft! |
| skjeftet | har skjeftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skjefta + substantiv | skjefta + substantiv | den/det skjefta + substantiv | skjefta + substantiv | skjeftende |
| skjeftet + substantiv | skjeftet + substantiv | den/det skjeftede + substantiv | skjeftede + substantiv | |
| den/det skjeftete + substantiv | skjeftete + substantiv | |||
Betydning og bruk
sette skaft (1) på
Eksempel
- skjefte en øks