Bokmålsordboka
skipper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skipper | skipperen | skippere | skipperne |
Opphav
fra lavtysk ‘eier og fører av et skip’Betydning og bruk
fører av (mindre) fartøy på sjøen;
Eksempel
- skipperen økte farten på båten
- som etterledd i ord som
- jakteskipper
- kystskipper