Bokmålsordboka
skavle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skavle | skavler | skavla | har skavla | skavl!skavle! |
skavlet | har skavlet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skavla + substantiv | skavla + substantiv | den/det skavla + substantiv | skavla + substantiv | skavlende |
skavlet + substantiv | skavlet + substantiv | den/det skavlede + substantiv | skavlede + substantiv | |
den/det skavlete + substantiv | skavlete + substantiv |
Betydning og bruk
danne skavler
Eksempel
- snøen skavler seg;
- sjøen toppet og skavlet seg