Bokmålsordboka
sjøkonge
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sjøkonge | sjøkongen | sjøkonger | sjøkongene |
Betydning og bruk
om norrøne forhold: konge eller høvding som rår over en krigsflåte;
jamfør neskonge