Bokmålsordboka
sjingle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjingle | sjingler | sjingla | har sjingla | sjingl!sjingle! |
| sjinglet | har sjinglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjingla + substantiv | sjingla + substantiv | den/det sjingla + substantiv | sjingla + substantiv | sjinglende |
| sjinglet + substantiv | sjinglet + substantiv | den/det sjinglede + substantiv | sjinglede + substantiv | |
| den/det sjinglete + substantiv | sjinglete + substantiv | |||
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
klippe sjingel