Bokmålsordboka
sjikane
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sjikane | sjikanen | sjikaner | sjikanene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
- vanærende krenkelse, smålig, personlig forfølgelse
- i billøp: oppbygd hindring