Bokmålsordboka
sjevre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjevre | sjevrer | sjevra | har sjevra | sjevr!sjevre! |
| sjevret | har sjevret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjevra + substantiv | sjevra + substantiv | den/det sjevra + substantiv | sjevra + substantiv | sjevrende |
| sjevret + substantiv | sjevret + substantiv | den/det sjevrede + substantiv | sjevrede + substantiv | |
| den/det sjevrete + substantiv | sjevrete + substantiv | |||
Opphav
engelsk shiver ‘skjelve, blafre’Betydning og bruk
slå fram og tilbake, blafre
Eksempel
- seilene sjevret i vinden