Bokmålsordboka
sjakett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjakett | sjaketten | sjaketter | sjakettene |
Opphav
fra fransk, av jaque ‘jakke’Betydning og bruk
svart, enkelkneppet mannsjakke med lange, avrundede skjøter