Bokmålsordboka
belesse
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å belesse | belesser | belessa | har belessa | beless! |
belesset | har belesset | |||
belesste | har belesst |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
belessa + substantiv | belessa + substantiv | den/det belessa + substantiv | belessa + substantiv | belessende |
belesset + substantiv | belesset + substantiv | den/det belessede + substantiv | belessede + substantiv | |
den/det belessete + substantiv | belessete + substantiv | |||
belesst + substantiv | belesst + substantiv | den/det belesste + substantiv | belesste + substantiv |
Uttale
belesˊseBetydning og bruk
lesse noe eller noen ned
Eksempel
- belesset med pakker