Bokmålsordboka
sikte 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sikte | sikter | sikta | har sikta | sikt! |
| siktet | har siktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sikta + substantiv | sikta + substantiv | den/det sikta + substantiv | sikta + substantiv | siktende |
| siktet + substantiv | siktet + substantiv | den/det siktede + substantiv | siktede + substantiv | |
| den/det siktete + substantiv | siktete + substantiv | |||
Opphav
av eldre dansk secte, sæktæBetydning og bruk
i jus: mistenke noen for et straffbart forhold og innlede straffeforfølgning;
jamfør siktet
Eksempel
- sikte noen for overlagt drap