Bokmålsordboka
sikte 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sikte | sikter | sikta | har sikta | sikt! |
| siktet | har siktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sikta + substantiv | sikta + substantiv | den/det sikta + substantiv | sikta + substantiv | siktende |
| siktet + substantiv | siktet + substantiv | den/det siktede + substantiv | siktede + substantiv | |
| den/det siktete + substantiv | siktete + substantiv | |||
Opphav
eldre dansk secte, sæktæBetydning og bruk
- om det offentlige: beskylde, mistenke for straffbart forhold
Eksempel
- sikte en for overlagt drap
- som substantiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- den siktede – mistenkte, anklagede