Bokmålsordboka
bekomst
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bekomst | bekomsten | bekomster | bekomstene |
Uttale
bekåmˊstOpphav
fra lavtyskFaste uttrykk
- få sin bekomstfå den straffen eller medfarten en fortjener
- kravet om at forbrytere skal få sin bekomst