Bokmålsordboka
serenade
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en serenade | serenaden | serenader | serenadene |
Opphav
gjennom fransk, fra italiensk, av sereno ‘klar, lys’Betydning og bruk
- musikkstykke i flere satser, av lettere, underholdende art
- om eldre forhold i Sør-Europa: musikk eller sang som blir framført som en kjærlighetserklæring, særlig om kvelden eller natta utenfor en kvinnes vindu