Bokmålsordboka
sentripetal
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sentripetal | sentripetalt | sentripetale | sentripetale |
Opphav
fra engelsk, av latin centrum ‘sentrum’ og petere ‘søke’Betydning og bruk
som søker mot eller er rettet mot sentrum;
motsatt sentrifugal