Bokmålsordboka
sement
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sement | sementen | sementer | sementene |
Opphav
fra latin ‘tilhogd stein’, av caedere ‘hogge’Betydning og bruk
- pulver som blir framstilt ved brenning og finmaling av kalkstein og leire og brukes som bindemiddel i betong og mørtel
- noe som er støpt med sement (1);
Eksempel
- hun falt rett ned på sementen