Bokmålsordboka
selvtukt, sjøltukt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvtukt | selvtukten | selvtukter | selvtuktene |
| en sjøltukt | sjøltukten | sjøltukter | sjøltuktene | |
| hunkjønn | ei/en selvtukt | selvtukta | selvtukter | selvtuktene |
| ei/en sjøltukt | sjøltukta | sjøltukter | sjøltuktene | |