Bokmålsordboka
selvpiner, sjølpiner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvpiner | selvpineren | selvpinere | selvpinerne |
| en sjølpiner | sjølpineren | sjølpinere | sjølpinerne |
Betydning og bruk
person som piner seg selv;