Bokmålsordboka
selvmotsigelse, sjølmotsigelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvmotsigelse | selvmotsigelsen | selvmotsigelser | selvmotsigelsene |
| en sjølmotsigelse | sjølmotsigelsen | sjølmotsigelser | sjølmotsigelsene |
Betydning og bruk
- det å motsi seg selv
Eksempel
- vikle seg inn i selvmotsigelser
- noe som inneholder motsetning
Eksempel
- innlegget var fullt av selvmotsigelser