Bokmålsordboka
selvfølgelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvfølgelig | selvfølgelig | selvfølgelige | selvfølgelige |
Betydning og bruk
Eksempel
- det er din selvfølgelige plikt
- brukt som adverb: naturligvis, selvsagt (2)
Eksempel
- selvfølgelig vil jeg gjøre det