Bokmålsordboka
selvfølge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvfølge | selvfølgen | selvfølger | selvfølgene |
Betydning og bruk
noe som er selvsagt;
noe som ikke behøver nærmere forklaring eller begrunnelse
Eksempel
- det er ingen selvfølge at en ikke blir alvorlig syk;
- jeg tar det som en selvfølge at dere møter godt forberedt