Bokmålsordboka
selvfordypelse, sjølfordypelse
substantiv hankjønn
selvfordyping, sjølfordyping
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en selvfordypelse | selvfordypelsen | selvfordypelser | selvfordypelsene |
en selvfordyping | selvfordypingen | selvfordypinger | selvfordypingene | |
en sjølfordypelse | sjølfordypelsen | sjølfordypelser | sjølfordypelsene | |
en sjølfordyping | sjølfordypingen | sjølfordypinger | sjølfordypingene | |
hunkjønn | ei/en selvfordyping | selvfordypinga | selvfordypinger | selvfordypingene |
ei/en sjølfordyping | sjølfordypinga | sjølfordypinger | sjølfordypingene |
Betydning og bruk
det å fordype seg i seg selv