Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsiden

Bokmålsordboka

beite 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen beitebeitenbeiterbeitene
hunkjønnei/en beitebeita

Opphav

norrønt beita; beslektet med beite (3 og bite

Betydning og bruk

lokkemat for fisk;