Bokmålsordboka
selvbekjennelse, sjølbekjennelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvbekjennelse | selvbekjennelsen | selvbekjennelser | selvbekjennelsene |
| en sjølbekjennelse | sjølbekjennelsen | sjølbekjennelser | sjølbekjennelsene |
Betydning og bruk
tilståelse om seg selv eller sitt indre liv
Eksempel
- diktet kan leses som en selvbekjennelse fra forfatteren