Bokmålsordboka
selvbehagelig, sjølbehagelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selvbehagelig | selvbehagelig | selvbehagelige | selvbehagelige |
sjølbehagelig | sjølbehagelig | sjølbehagelige | sjølbehagelige |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selvbehagelig | selvbehagelig | selvbehagelige | selvbehagelige |
sjølbehagelig | sjølbehagelig | sjølbehagelige | sjølbehagelige |