Bokmålsordboka
beise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beise | beiser | beisa | har beisa | beis! |
| beiset | har beiset | |||
| beiste | har beist |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beisa + substantiv | beisa + substantiv | den/det beisa + substantiv | beisa + substantiv | beisende |
| beiset + substantiv | beiset + substantiv | den/det beisede + substantiv | beisede + substantiv | |
| den/det beisete + substantiv | beisete + substantiv | |||
| beist + substantiv | beist + substantiv | den/det beiste + substantiv | beiste + substantiv | |
Opphav
av tysk beizen, opprinnelig ‘la bite’Betydning og bruk
- farge tre med visse tynne væsker slik at årer og tegninger skinner igjennom
Eksempel
- beise huset
- sette inn tøy eller garn med visse kjemiske stoffer i vannoppløsning for at fargestoffet skal feste seg til trådfibrene
- rense (metall) med syre
- fjerne smittestoffer fra såkorn eller verne frø mot skadedyr ved hjelp av varmt vann eller kjemikalier (i oppløsning eller pulverform)