Bokmålsordboka
segl 1
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et segl | seglet | segl | seglaseglene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’Betydning og bruk
- avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
Eksempel
- sette sitt segl under et dokument;
- bryte seglet på et brev;
- min munn er lukket med sju segl – jeg røper ingenting
- seglstempel, signet
Eksempel
- kongens segl