Bokmålsordboka
sedvanlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sedvanlig | sedvanlig | sedvanlige | sedvanlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sedvanligere | sedvanligst | sedvanligste |
Betydning og bruk
som er sedvane, vanlig
Eksempel
- han utførte arbeidet med sedvanlig nøyaktighet;
- som sedvanlig – som vanlig, som ellers