Bokmålsordboka
beherske
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å beherske | behersker | beherska | har beherska | behersk! |
behersket | har behersket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
beherska + substantiv | beherska + substantiv | den/det beherska + substantiv | beherska + substantiv | beherskende |
behersket + substantiv | behersket + substantiv | den/det beherskede + substantiv | beherskede + substantiv | |
den/det beherskete + substantiv | beherskete + substantiv |
Uttale
behærˊskeOpphav
av tysk beherrschen ‘herske, rå over’Betydning og bruk
- ha kraft eller evne til å klare;
Eksempel
- beherske situasjonen;
- beherske noe til fullkommenhet;
- hun behersker engelsk, tysk og norsk;
- sjåfører som ikke behersker norsk vinterføre
- ha kontroll (2) over;styre, rå over
Eksempel
- fienden behersket store landområder;
- beherske markedet
Faste uttrykk
- beherske segkontrollere sine følelser, sin trang eller lignende;
legge bånd på seg;
styre seg- hun fikk lyst til å rope, men behersket seg