Bokmålsordboka
begå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å begå | begår | begikk | har begått | begå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| begått + substantiv | begått + substantiv | den/det begåtte + substantiv | begåtte + substantiv | begående |
Uttale
begåˊOpphav
fra lavtysk ‘gå hen til’Betydning og bruk
gjøre seg skyldig i;
utøve;
utføre
Eksempel
- begå selvmord;
- begå en dumhet;
- folk som begår straffbare handlinger;
- rusavhengige som begår kriminalitet;
- hun begikk den feilen at hun stolte på ham