Bokmålsordboka
salutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en salutt | salutten | salutter | saluttene |
Opphav
fra fransk; av latin salus ‘hell, sunnhet’Betydning og bruk
hilsen eller æresbevisning som består i å avfyre (løse) (kanon)skudd
Eksempel
- skyte salutt