Bokmålsordboka
saldere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å saldere | salderer | salderte | har saldert | salder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| saldert + substantiv | saldert + substantiv | den/det salderte + substantiv | salderte + substantiv | salderende |
Opphav
fra italiensk, av saldoBetydning og bruk
- balansere (2) (et regnskap, en konto) slik at debet- og kreditsiden blir like store
Eksempel
- saldere en konto
- betale restbeløpet av en regning;gjøre opp