Bokmålsordboka
saksøke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å saksøke | saksøker | saksøkte | har saksøkt | saksøk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| saksøkt + substantiv | saksøkt + substantiv | den/det saksøkte + substantiv | saksøkte + substantiv | saksøkende |
Betydning og bruk
anlegge rettssak mot
Eksempel
- saksøke noen for noe
- brukt som substantiv:
- saksøkte ble dømt til å betale erstatning