Bokmålsordboka
råkjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å råkjøre | råkjører | råkjørte | har råkjørt | råkjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| råkjørt + substantiv | råkjørt + substantiv | den/det råkjørte + substantiv | råkjørte + substantiv | råkjørende |
Opphav
av rå (4Betydning og bruk
kjøre hensynsløst og uvørent