Bokmålsordboka
begonia
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en begonia | begoniaen | begoniaer | begoniaene |
begonier | begoniene |
Uttale
begoˊniaOpphav
fra fransk; etter navnet til den franske guvernøren i kolonien Saint-Domingue, Michel Bégon, 1638–1710Betydning og bruk
prydplante i den artsrike slekta Begonia med hvite, rosa, røde eller gule blomster og store mørkegrønne blader