Bokmålsordboka
begonia
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en begonia | begoniaen | begoniaer | begoniaene |
| begonier | begoniene | ||
Uttale
begoˊniaOpphav
fra fransk; etter navnet til den franske guvernøren i kolonien Saint-Domingue, Michel Bégon, 1638–1710Betydning og bruk
prydplante i den artsrike slekta Begonia med hvite, rosa, røde eller gule blomster og store mørkegrønne blader