Bokmålsordboka
rømme 3
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rømme | rømmer | rømma | har rømma | røm! |
rømmet | har rømmet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
rømma + substantiv | rømma + substantiv | den/det rømma + substantiv | rømma + substantiv | rømmende |
rømmet + substantiv | rømmet + substantiv | den/det rømmede + substantiv | rømmede + substantiv | |
den/det rømmete + substantiv | rømmete + substantiv |
Opphav
opprinnelig ‘gjøre rom i luftrøret’Faste uttrykk
- rømme segrense eller klare stemmen;
kremte