Bokmålsordboka
røkter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en røkter | røkteren | røktere | røkterne |
Opphav
av røkteBetydning og bruk
person som passer og steller noe, ofte dyr;
jamfør røkt
- som etterledd i ord som
- birøkter
- fjøsrøkter