Bokmålsordboka
begavet, begava
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| begava | begava | begava | begava |
| begavet | begavet | begavede | begavede |
| begavete | begavete | ||
Uttale
begaˊvetOpphav
fra tysk , av foreldet begave; av gaveBetydning og bruk
Eksempel
- en begavet student;
- være mindre begavet
Faste uttrykk
- begavet medutrustet med
- hun er begavet med en ualminnelig god hukommelse