Bokmålsordboka
rummel
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rummel | rummelen | rumler | rumlene |
| intetkjønn | et rummel | rummelet | rumlerrummel | rumlarumlene |
Betydning og bruk
hul larm;
bulder, spetakkel