Bokmålsordboka
ruin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ruin | ruinen | ruiner | ruinene |
Opphav
fra latin, av ruere ‘falle i grus’Betydning og bruk
- (rest av) sammenstyrtet byggverk
Eksempel
- ruinene av en steinkirke;
- de ble begravet i ruinene
Eksempel
- økonomisk ruin
Faste uttrykk
- i ruineri en tilstand av ødeleggelse;
i grus- byen lå i ruiner;
- hjemmet deres ble lagt i ruiner under angrepet;
- hele livet ligger i ruiner