Bokmålsordboka
ruhåret, ruhåra
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ruhåra | ruhåra | ruhåra | ruhåra |
| ruhåret | ruhåret | ruhårede | ruhårede |
| ruhårete | ruhårete | ||
Opphav
av ru (2Betydning og bruk
med stri hårvekst
Eksempel
- en ruhåret terrier;
- en plante med ruhårede blader