Bokmålsordboka
rudiment
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et rudiment | rudimentet | rudimentrudimenter | rudimentarudimentene |
Opphav
fra latin, av rudis ‘rå, ubearbeidet’Betydning og bruk
- uutviklet anlegg til organ eller kroppsdel, ofte en rest fra et tidligere utviklingstrinn
- rest fra en tidligere periode;
Eksempel
- skikken er et rudiment fra katolsk tid