Bokmålsordboka
rosett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rosett | rosetten | rosetter | rosettene |
Opphav
fra fransk ‘liten rose’Betydning og bruk
- sløyfe (1, 1) med mange løkker, formet som en stillisert blomst
- ornament i form av en stilisert rose
- i botanikk: krets av blader som oftest går ut fra rota eller fra en underjordisk stengel
Eksempel
- bladene på løvetannen ligger i en rosett nederst mot bakken