Bokmålsordboka
befatte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å befatte | befatter | befatta | har befatta | befatt! |
| befattet | har befattet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| befatta + substantiv | befatta + substantiv | den/det befatta + substantiv | befatta + substantiv | befattende |
| befattet + substantiv | befattet + substantiv | den/det befattede + substantiv | befattede + substantiv | |
| den/det befattete + substantiv | befattete + substantiv | |||
Uttale
befatˊteOpphav
fra lavtysk ‘gripe, fatte om’Faste uttrykk
- befatte seg medbeskjeftige seg med;
ha å gjøre med- jeg befatter meg ikke med politikk